PHP Warning: Use of undefined constant MYSQL_NUM - assumed 'MYSQL_NUM' (this will throw an Error in a future version of PHP) in ..../includes/init.php on line 165

PHP Warning: Use of undefined constant MYSQL_ASSOC - assumed 'MYSQL_ASSOC' (this will throw an Error in a future version of PHP) in ..../includes/init.php on line 165

PHP Warning: Use of undefined constant MYSQL_BOTH - assumed 'MYSQL_BOTH' (this will throw an Error in a future version of PHP) in ..../includes/init.php on line 165

PHP Warning: Use of undefined constant archive_postsperpage - assumed 'archive_postsperpage' (this will throw an Error in a future version of PHP) in ..../archive/index.php on line 456
Her er jeg! [Arkiv] - Endometriose.no - Forum

PDA

Se full versjon : Her er jeg!



Aina
15-09-07, 11:33
Hei.

Siden jeg er ny tenkte jeg at jeg skulle presentere meg fortest mulig slik at dere vet litt bedre hvem jeg er. Har jo allerede postet litt så hadde muligens vært greit å vite hvem jeg er :fnis:

Jeg er 24 (i november) og bor i Skotselv i Øvre Eiker (Skåssælva som vi herfra sier) Jeg er opprinnelig fra nabokommunen Modum, så jeg skal prøve å begrense dialekta litt men kan ikke garantere at det ikke blir noen ord og uttrykk som glipper litt. Jeg er gift (giftet oss 16. juni i år faktisk) og har to stebarn. Men de kaller meg mamma og det er jo det jeg er. (Lang historie kort; Den biologiske moren deres er død, og de bor hos meg og pappa'n sin 100%) Jeg pleier vanligvis bare si at jeg har to barn, men følte jeg måtte forklare så dere ikke blir forvirra når jeg begynner å poste på tråder om ufrivillig barnløshet osv. Jeg og mannen min ønsker oss så gjerne et barn eller to til, som er begges biologisk.

Jeg venter på første laparoskopi nå, men både legene og jeg er temmelig sikker på hva de kommer til å finne. Jeg har som de fleste andre her en lang sykehistorie med masse underfundige diagnoser og uvitende leger. Diagnoser som; psykosomatiske smerter, anorexia, "litt sterke" menssmerter, Hydronephrose (da jeg var barn), betennelse i lårmuskelen (:latterkule:), innbilning osv osv osv.

Jeg venter altså på laparoskopi hvilket jeg fikk beskjed om at jeg måtte regne med å stå på venteliste for i minst 3-4 mndr. Jeg har alltid hatt sterke menssmerter (svimt av hver gang jeg får mens, sengeliggende i opptil 5 dager, kvalme, oppkast, store blødninger med klumpdannelser, STERKE smerter, mellombødninger, uregelmessig mens) Jeg har mange ganger ligget og vridd meg i smerter og bedt de om å bare " ta ut alt sammen" så kanskje det hvertfall slutter å gjøre vondt. Jeg karret meg til legen en gang da jeg var 15-16 år, kritthvit i ansiktet og såvidt jeg klarte å stå oppreist uten å besvime for å vise han hvilken tilstand jeg ble i under mens og fikk til svar at " Jammen det er sånn alle jenter blir det... Du får finne en varmeflaske og legge på så blir det bedre" Som om ikke jeg allerede hadde prøvd det!?
Jeg ble henvist til gyn i drammen flere ganger. Der jobbet en mann på over 60 som overhodet ikke skjønte hva jeg kom dit og klagde for. Første gyn var jeg 17 år og hadde aldri hatt sex før, Han hadde kalde harde instrumenter og brydde seg nada om at jeg syntes det var helt forjævlig vondt. Mens en dustete sykepleier stod ved siden av og stirret meg opp i et visst sted. Han tok vevsprøver osv osv, men tenke seg til han fant ikke noe av "interesse". Jeg hylgråt da jeg endelig slapp ut av kontoret.Her bør kanskje nevnes at jeg hadde litt oppsvulming/betennelse av noe slag og at jeg for bare noen måneder siden fant et brev i journalen min fra kreftregisteret som anbefalte ny prøve, som ble sendt legen min for to år siden!!

Jeg hadde flere ganger i årene etter jeg fikk mens så store smerter at jeg ble sendt på legevakt og øyeblikkelig hjelp osv. Første gang jeg ble sendt på legevakt fikk jeg henvisning til gynekologisk undersøkelse, men han måtte også ta gyn på legekontoret der. Jeg hadde uholdbare menssmerter og smerter ved samleie.Ikke det at jeg forsto hva hensikten med å henvise meg var når han "måtte" ta den samme undersøkelsen der. Jeg var fortsatt ikke videre overbegeistret for gyn i og med erfaringene mine. De tok nok en gang crp, vevsprøver og hele den pakka der. De fant nok en gang ut at jeg var "litt betent på høyre side" men ga beskjed om at dette var helt normalt. Det de sjekket meg for var om jeg var gravid utenfor livmor, noe som skulle godt gjøres på dette tidspunkt.

I februar i år hastet mannen min og jeg avgårde på øyeblikkelig hjelp midt på natta en fredagskveld fordi jeg i flere dager hadde hatt smerter men nå var de intense på høyre side nok en gang og vi ble bekymret for blindtarmen. De var motvillige til å ta imot meg på legevakta, men da mannen min presiserte hvilket ansvar dette la på henne som tok telefonen å ta denne avgjørelsen hvis dette var blindtarm og den sprakk, og krevde å få navnet hennes fikk jeg komme allikevel. Jeg ble lagt inn samme natt med røntgen(MR?), blodprøver, sånn tarmprøve som jeg ikke husker navnet på og en hel haug med spørsmål. Dagen etter masse prøver både her og der. ultralyd utenpå, ultralyd inni, blodrpøver, klemmeprøver av alle slag osv osv. Ingen smertestillende for da var de redde for at de ikke ville "vite hvor smertene satt". De fant svært lite. På gyn fant de derimot en væskeansamling med stort bakterieinnhold på høyre eggstokk. Jeh hylte til i det de stakk ultralyd-pinnen borti dette. Det var i følge legen muligens en cyste som hadde sprukket, men så hørte jeg ikke mer. Det stod 8 leger av forskjellig slag rundt sengen min og trykket på magen, bøyde ting og stod i. Masse spørsmål og betvilende ansiktsuttrykk. De trodde rett og slett jeg ikke hadde vondt. Barna begynte å bli redd for at jeg skulle dø, så til slutt knakk jeg sammen i gråt og smerter på sykehuset med min fortvilelse over hvordan jeg skulle forklare det her for barna. De ville skrive meg ut uten å finne ut hva det var, men da de prøvde å få meg til å gjøre det frivillig sa jeg nei. Jeg hadde jo fortsatt vondt. Så de lot meg bli en natt til. Og da jeg dagen etter måtte gå i trapper og legen så at jeg slet, ga han meg voltaren for lårmuskelbetennelsen han mente jeg hadde og sendte meg hjem.

Nå har jeg igjen vært igjennom en runde med leger, da jeg nå har hatt adglige sterke smerter siden 1.juli. Ganske frustrerende. Og da allmennlegen sendte meg hjem for n'te gang med beskjed om at det bare var menssmerter fikk mannen min nok og satte seg på bakbeina. Han "beordret" meg å ringe Volvat Oslo som på første gyn mente at de ikke kunne finne det de trodde det var på denne måten, men at de var så sikre på at det var endometriose at de ville sende meg på laparoskopi. Jeg og mannen min har i lang tid prøvd å få barn, uten å lykkes så de ville sjekke dette også. Så nå har han tatt sædprøve og jeg blodprøver og vi venter bare på å få tidspunktet på laparoskopien.


Jeg har i ettertid begynt å fundere på om endoen kan være et resultat eller i hvertfall ha brutt lettere ut pga en del trøbbel jeg hadde som liten. Jeg ble som 2år gammel sendt på riksen for urinveise- og nyreproblemer. De tok masse undersøkelser, blandt annet cystoskopi 7-8 ganger i løpet av barneårene mine. Såvidt meg bekjent er dette en undersøkelse de helst ikke tar en gang engang på barn, men meg tok de det altså 7-8 ganger. Og som legene spådde at jeg kom til å føle; Ja, dette føltes som overgrep for meg som et lite barn jeg var.
Jeg husker svært lite fra jeg var mindre enn seks år men jeg husker godt cystoskopiene. Spesielt den jeg stakk av fra. Jeg husker derimot ikke at jeg tisset på meg osv og det står også i journalene mine at jeg benektet dette som barn. Men min mor er psykisk syk og jeg har en mistanke om at det var et visst infall av Munchausen som gjorde at hun bare skapte mer problemer for meg i forhold til legene og undersøkelsene.

Det minnet som sitter hardest i meg fra den tiden er hvor jeg ser meg selv liggende på et bord, de førte en slange inn i skjeden og med (for meg) ganske hardt trykk, spylte de med saltvann og ventet på at jeg skulle tisse på meg... Der lå jeg altså liten og hjelpesløst på bordet og visste ikke engang hvorfor de gjorde dette. At dette har hatt invirkning på endoen, eller hvertfall har en forbindelse med det betviler jeg ikke et sekund.

Jeg er i hvertfall veldig glad for at mannen min skal være med når jeg skal ha laparoskopi, for etter å ha lest at de puttet meg i narkose og utførte cystoskopien en 8'nde gang til tross for at jeg hadde stukket av, fikk meg ganske opprørt og skeptisk til å ligge i narkose osv.

Jeg håper dere skjønte noe av det jeg skreiv, for det var litt kronglete forklart. Jeg vet nemlig ikke så mye om dette fra jeg var liten, og i tillegg er jeg ganske susete i hodet i dag av sterke smerter i flere dager nå uten at medisin hjelper meg noe særlig, og søvnmangel pga dette. Hvis dere lurer på noe så bare spør. Jeg skal svare så godt jeg kan.Men jeg er i hvertfall veldig glad jeg fant dere så jeg kunne få forklaring på mange av mine spørsmål.

Ann-Karin
15-09-07, 11:48
:kjempeklem: tøff historie, håper du snart får den hjelpen du trenger!

Jorunn
15-09-07, 13:42
Det er jo overhode ikke noe rart at du er skeptisk til helsepersonell..

:klemme:

Litt av en "tur" du har vært på..

NN2
15-09-07, 14:57
Hei Aina og :hallo:hit til oss.

Var litt av en sterk historie du forteller oss. Håper de finner ut av ting under Lappen. :klemme:

Skal bli hyggelig å bli bedre kjent med deg :) Og det er bare og spørre oss om du lurer på noe. Her inne vil du alltid få svar fra en eller annen.

Vigdis
15-09-07, 15:25
Hei Aina! :hallo: hit til oss, her vil du nok sikkert trives!

Litt av en historie du har, nå håper jeg du får hjelp til å finne ut av ting!

Lykke til! :klemme:

AnnikenH
15-09-07, 21:28
Hei :hallo:
Du har virkelig litt av en historie bak deg. Håper du får den hjelpa du trenger til å finne ut av ting!, det fortjener du.
:klemme:

Reidun
15-09-07, 21:57
:hallo: inn til oss.
litt av en historie du har.

:klemme:

Aina
16-09-07, 20:42
Takk for hyggelige tilbakemeldinger:blunk: Jeg er som sagt veldig glad for at jeg søkte litt rundt på egen hånd og fant dere, for jeg har allerede fått mye svar på mange av spørsmålene som svirret rundt i hodet mitt. Det er hyggelig å bli tatt så godt imot.:takk: