PHP Warning: Use of undefined constant MYSQL_NUM - assumed 'MYSQL_NUM' (this will throw an Error in a future version of PHP) in ..../includes/init.php on line 165

PHP Warning: Use of undefined constant MYSQL_ASSOC - assumed 'MYSQL_ASSOC' (this will throw an Error in a future version of PHP) in ..../includes/init.php on line 165

PHP Warning: Use of undefined constant MYSQL_BOTH - assumed 'MYSQL_BOTH' (this will throw an Error in a future version of PHP) in ..../includes/init.php on line 165

PHP Warning: Use of undefined constant archive_postsperpage - assumed 'archive_postsperpage' (this will throw an Error in a future version of PHP) in ..../archive/index.php on line 456
Nytt år - nye muligheter - nytt liv ? [Arkiv] - Endometriose.no - Forum

PDA

Se full versjon : Nytt år - nye muligheter - nytt liv ?



Monika E
02-01-08, 16:19
Hei alle sammen og godt nytt år til dere.

Som helt ny har også jeg lyst å formidle min historie. Må innrømme at jeg var inne og tittet på sidene for 3 år siden, og nå angrer jeg på at jeg ikke meldte meg inne allerede den gang. Kanskje et snev av fornektelse?
Jeg er 39 år og fikk påvist endo for 3 år siden, hadde selvfølgelig aldri hørt om det før. Slet med difuse plager og gikk til GU flere ganger i året i mange år. Nei alt var normalt må vite. Til slutt fikk jeg sutret meg til en henvisning til sykehuset og nærmere undersøkelser. De symptomene jeg snakket om (som sagt difuse), ble raskt avvist etter ultralyden, med beskjed om at her var det mye alvorligere ting på gang. Kom til 1. lap en uke etterpå hvor endo ble påvist, og i en sånn grad at det kun var fjerning av livmor og eggstokker som kunne hjelpe. Jeg nektet å gjøre dette - ønsket om barn var fortsatt tilstede. Ble også opplyst om at det bare var prøverør som kunne hjelpe meg - kanskje....
Nuvel, den nye diagnosen forklarte mye angående smertene (som jeg selvfølgelig trodde skulle være sånn), og ikke minst angående de heavy blødningene (10-12 dager hver gang).
I september 07 var jeg til ny undersøkelse og de ville gjerne ta meg inn til ny lap. Jeg fikk tid 1. november. I mellomtiden ble jeg satt på p-piller som skulle hjelpe mot smertene eller blødningene (vet ikke helt), men ble betydelig dårligere i de 2 månedene som gikk før lap. Smertestillende har ikke hatt ønsket virkning de siste 3 årene.
Så 1.november 2007 begynte mitt nye liv, uten livmor og venstre eggstokk, lapen ble omgjort til full åpning. (Legen hadde diskutert muligheten for dette med meg på forhånd). Både i september og i november var det 2-3 gynekologer til stede og diskuterte tilstanden. Store syster, sammenvoksninger med eggstokk, som ikke hadde blodtilførsel, og mye endo i livmorveggene. Så nå går jeg rundt med stort arr på magen og et ennå større et i sjelen.

Finnes det noe verre enn å innrømme at det ble for sent. Men hvilke muligheter hadde jeg. Uten partner ingen hjelp, og jeg fant ingen i de 3 årene som gikk mens jeg ennå håpet.

Jeg er stort sett positivt innstillt til livet og har opplevd masse spennende ting, blandt annet bodd mange år i utlendighet. Jeg har aldri vært veldig opphengt i at jeg må bære fram barn selv, jeg har alltid vært postiv til adopsjon, og er veldig fargeblind når det gjelder hvordan mennesker ser ut. Men fortsatt mangler jeg denne partneren da - som jo er påkrevet. Enslig adopsjon er visst tilnærmet umulig for tiden.


Så 2008 er en ny start, jeg må tenke litt nye tanker, så får vi se hva året bringer..............

:julegal:
Hilsen Monika

Katrine1973
02-01-08, 16:36
Hei MoniKa, og velkommen hit. Du har kommet til rett sted. Her er folk veldig oppmuntrende og flinke til å backe hverandre opp.

Det var en tøff historie du forteller. Håper det blir som du skriver, et nytt år med nye muligheter! Har selv adoptert, så om du lurer på noe, er det bare å spørre. Har også fjernet livmor, men først etter at jeg fikk barna våre.

Lykke til!:julestjerne:

NN2
02-01-08, 16:44
Hei og :hallo: hit.

Litt av en historie du forteller. Er det lov og spørre hvor du ble oppr i nov og hvorfor de måtte ta åpen oppr.?

Skal bli hyggelig og bli kjent med deg :)

Tone80
02-01-08, 16:47
Heisan, og velkommen hit:)

Du har vært igjennom mye den siste tiden, og jeg kan godt forstå at du nærmest levde i fornektelse ang. endometriose. Det var ikke bare enkelt for meg heller å innse at jeg hadde dette. Jeg er bare 27 år, og følte dette kom alt for tidlig når det først hadde bestemt seg for å komme.

Jeg forstår at dette må gjøre veldig vondt for deg, siden endometriosen har vært grunnen til at du ikke kan bære fram et barn selv.....men som du også sier, så er adopsjon en fantastisk måte å bli mor på.

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg synes det er veldig bra at du har en positiv innstilling til livet generelt, og har stor tro på at du når sååååå mye lengre med den holdningen.

Nå kan jeg jo røpe at jeg traff min fantastiske kjæreste gjennom Match.Com. En super plass å treffe mange kjekke mennesker på. Gjerne ikke den vanligste måten å treffe din fremtidige mann på, men allikevel en smart måte;)

Bare et lite tips:)

Ellers tror jeg at du kommer til å trivs her på forumet. Her er det mange kjekke jenter som er her for å nettopp dele tanker og erfaringer med hverandre på godt og vondt:)

Monika E
02-01-08, 17:13
Tusen takk. Fint med så hyggelige svar. Og nei, jeg vet ikke hvorfor de valgte åpen operasjon, men de har satt igjen livmortappen + høyre eggstokk, så kanskje det med livmortappen kan være en forklaring?
Jeg ble operert i Kristiansund av "sjefsgynekologen" med lang erfaring. Han sier han konfererte med Danmark ang min livmor (vet ikke hvorfor han ikke snakket med Ullevål), og at han ikke hadde sett lignende på minst 10 år.
Det var også han som foretok lappen for 3 år siden, hvorpå jeg våknet og legen satt på sengekanten og strøk meg på hånden, med en forklaring på all begredeligheten. Eneste grunn til at han ikke tok den allerede første gang, var at jeg uttrykkelig hadde bedd om at hvis det fantes selv en bitte liten sjanse for at jeg kunne bli gravid, så måtte han la være.

Etter at jeg endelig kom meg bort fra almenn praktikerne og inn på gyn pol, føler jeg at jeg er blitt forstått på alle vis. Den psykiske bearbeidelsen har jeg stått for selv. Det er vel på det punktet jeg skulle ha tatt kontakt med siden deres for lenge siden. :-)

Monika

Karen
02-01-08, 17:52
Velkommen Monika! :vinke:
Synd å høre at du har slitt så mye uten å få hjelp tidligere. Godt at du er i gode hender nå. Håper du vil trives her sammen med oss.
Gleder meg til å bli bedre kjent med deg.

Reidun
02-01-08, 18:49
velkommen inn til oss.

Ann-Karin
02-01-08, 20:21
Din historie gjør meg vondt, men som sagt tidligere - kan du forsatt bli mamma - gjennom hjertet. Håper dette er året gir deg ok helse og lite smerter! Forumet er en kjempemulighet til å få bearbeidet alle psykiske følger av endo! Lykke lykke til fremover!

Sender deg en :kjempeklem:

Vigdis
02-01-08, 20:46
Hei og velkommen!
Det skal bli fint å lære deg å kjenne, her er det rpm for det meste, et flott forum!
:xkos:

LindaF
02-01-08, 21:23
Hei Monika :)

Det er litt av en historie du forteller, rører dypt inn i hjertets sjel. Får meg til å tenke på alt det jeg tar for gitt i forhold til hva jeg går igjennom med min endo! At, kanskje det ikke er så gale eller ille som jeg vil ha det til, eller kanskje jeg bare lurer meg selv til å tro så.

Etter alt du har vært igjennom så har du et pågangsmot og en vilje, til å ta i mot det som måtte komme fremover. Håp og tru har du, det er to viktige ting her i livet for, at vi mennesker kan stå opp hver dag, og innta dagen med et smil :).

Ønsker deg masse hell og lykke :) En stor :kjempeklem: fra meg

Linda

MaritV
02-01-08, 21:54
Hei og velkommen hit.
Det var ikke noe trivelig lesning denne historien din.
Godt du har funnet veien hit - dette er et godt sted:xkos:

Aina
03-01-08, 15:15
Velkommen hit. Jeg fikk noen tanker jeg ville dele med deg da jeg leste historien din, så jeg har sendt deg en pm.

Katarina
03-01-08, 15:22
Velkommen hit, godt du fant oss. :klemme:

Du er nå blant de beste jenter som finnes til å støtte og veilede deg gjennom ditt 'nye liv'. Vi skal hjelpe deg, vi. ;)

Monika E
03-01-08, 16:22
Igjen tusen takk for alle gode og hyggelige svar.

Jeg blir veldig lei meg når jeg ser at så mange av dere er så unge. Selv ofret jeg ikke min barnløshet så mange tankene, jeg hadde ingen særlig lange forhold bak meg, og tenkte at de (barna) kommer når de kommer. Det var derfor først da jeg fikk påvist endo, og skjønte hva konsekvensene kunne være, at jeg ble litt små hysterisk. Tiden løp jo fra meg....:skremt:

Men jeg er tante til 3 som jeg får låne så mye jeg vil. Jeg har venner med barn som også lånes bort. Og jeg har ingen vonde følelser når andre blir gravide, bare glad på deres vegne. :klems:

Så stå på.

:julestjerne:
Fra meg

nina74
04-01-08, 12:02
Helt ny her jeg også:) Du har virkelig vært gjennom mye...Jeg fikk påvist endo da jeg var 17 år.Men hadde det nok fra jeg var 11 år. er snart 34 nå.Livet har vært styrt av dette.
Mvh Nina

Tove
04-01-08, 20:56
Hei Monika

og velkommen til forumet. Sterk historie du forteller.

Hilsen fra Tove

Lisbeth
06-01-08, 12:50
Hei og velkommen inn til oss!

Ingrid
06-01-08, 14:32
Igjen tusen takk for alle gode og hyggelige svar.

Jeg blir veldig lei meg når jeg ser at så mange av dere er så unge. Selv ofret jeg ikke min barnløshet så mange tankene, jeg hadde ingen særlig lange forhold bak meg, og tenkte at de (barna) kommer når de kommer. Det var derfor først da jeg fikk påvist endo, og skjønte hva konsekvensene kunne være, at jeg ble litt små hysterisk. Tiden løp jo fra meg....:skremt:

Men jeg er tante til 3 som jeg får låne så mye jeg vil. Jeg har venner med barn som også lånes bort. Og jeg har ingen vonde følelser når andre blir gravide, bare glad på deres vegne. :klems:

Så stå på.

:julestjerne:
Fra meg



..... jeg er helt sikker på at tanteungene, søskene og vennene+ ungene deres er veldig heldige som har deg!
Du har et stort hjerte, når du kan glede deg over de som får barn!

:xkos: